501_Bastian_Dahl.jpg

Bastian Dahl: Molde og Romsdalen, en reisehåndbog. Utgitt av Molde og Romsdals turistforening. 1892. Faksimileutgave 1988.

Oppsagt på Universitetet i 1885

I juni 1885 ble Bastian Dahl regnet som den naturlige arvtager til J. P. Weisse som professor i latin, men før året var omme var han avskjediget fra Universitetet i Kristiania på grunn av «sit forhold til en last som ikke var ukjent i antikken».

Tekst: Beate Lønne Christiansen

Bastian Anastasius Dahl ble født den 30. juni 1851 i Molde som eldste sønn i en av byens viktigste kjøpmannsfamilier. Han tok eksamen artium med utmerkelse ved Molde latinskole i 1868, og dro deretter til Christiania for å studere klassisk filologi. Der ble han uteksaminert som filologisk kandidat i 1874, etter studier både ved universitetet i Christiania og ved universitetet i København.

Både under og etter sin studietid var Bastian Dahl et aktivt medlem i flere forskjellige studentforeninger, og han deltok blant annet på flere nordiske studentmøter i Christiania, Uppsala og Aarhus. Under studietiden vikarierte han gjentatte ganger som klasselærer ved Moldes lærde skole, og han ga også, i regi av studentenes selvhjelpsforening, et parti underoffiserer undervisning i engelsk.

I 1875 ble han ansatt som lærer i latin, historie og geografi ved Aars og Voss´ Latinskole i Christiania. Stillingen kom han til å inneha fram til 1885, og han kom også til å undervise i språkene gresk, tysk, fransk og norsk. Fra 1879 til 1880 underviste han, i tillegg til sin stilling ved Aars og Voss´ Latinskole, også Arnesens Artiumsparti i latin, og fra 1878 underviste han dessuten latinstudenter ved universitetet i stilskriving, fortolkningskunst og litteraturhistorie. I 1877 mottok Bastian Dahl et utdanningsstipend fra den norske stat på kr 600, som han brukte til videre studier i latin ved universitetene i Leipzig, Bonn og Berlin, der han studerte under datidens største kapasiteter på området. I 1880 vant han kronprinsens gullmedalje for besvarelse av universitetets prisoppgave Om Partikelen «ut», dens Betydning, Udvikling og syntaktiske Brug. I 1881 mottok han igjen et offentlig stipendium, denne gangen på kr 1200, og med dette stipendet finansierte han studier ved håndskriftsamlingen i Paris og Leyden, og en kortere arkeologisk reise til Italia.

Da Bastian Dahl ble fast ansatt som universitetsstipendiat i latinsk filologi ved Universitetet i Kristiania i juni 1885, ble han regnet som en naturlig arvtaker til professor J. P. Weisse som professor i latin. Han var populær blant studentene og en avholdt lærer ved universitetet, og hans samtid satte hans vitenskapelige arbeid høyt. Men da Weisse plutselig døde i 1886, var Dahl «avskjediget ved skole og universitet» på grunn av «sit forhold til en last som ikke var ukjent i antikken», for å sitere Emil Smith i Norsk biografisk leksikon fra 1926.

Det er uvisst hvilke omstendigheter som førte til Bastian Dahls avskjedigelse fra universitetet. Det kan ha vært en maktkamp som har forårsaket angrep på hans livsførsel, eller han kan ha hatt et litt for åpenlyst kjærlighetsforhold til en av sine studenter. I kriminalloven av 1842, § 18-21, het det at «Omgjængelse, som er imod Naturen, belægges med Strafarbeide i femte Grad», men det ser ikke ut til at Bastian Dahl har blitt (ytterligere) straffet for de forholdene som kostet ham stillingen ved universitetet.

Til tross for avskjedigelsen fra universitetet, som må ha vært fornedrende, trakk Bastian Dahl seg ikke tilbake fra offentlighetes lys. På 1880- og 90-tallet utga han flere bøker blant annet en latinsk litteraturhistorie for gymnasiaster og filologiske studerende, som ble benyttet på universiteter i hele Norden i mange tiår etter hans død, en bok om boktrykk og korrekturlesning, og en geografisk beskrivelse av Molde og Romsdal. Han flyttet for en periode hjem til Molde, hvor han deltok aktivt i utviklingen av Molde som turistby. Her opptrådte han som «cicerone» (turistguide) for utenlandske turister, blant annet for den britiske statsminister Gladstone og for prinsen og prinsessen av Wales, og var en ivrig forkjemper for å få jernbaneforbindelse til byen. Til turistene viste han blant annet familiens feriested Humlehaven, som var hans mors, Louise Dahls, botaniske livsverk, og for hagen utarbeidet han en flora over de 800-900 plantearter og varianter som fantes der. Denne floraen ble benyttet av professor Schübelers i det botaniske oversiktsverket Viridarium Norvegicum, og for floraen mottok Bastian Dahl Havedyrkningens Venners sølvmedalje i 1889.

På det mer profesjonelle plan arbeidet Bastian Dahl resten av sitt liv innenfor arkivvesenet. Han ordnet Romsdals Amtsarkiv og arkivet til den Angellske stiftelsen i Trondhjem, og var i de siste år av sitt liv tilknyttet riksarkivet i Kristiania. Bastian A. Dahl døde i februar 1895, 43 år gammel, av et slag.

I nekrologen i Aftenposten het det blant annet at «Bastian Dahls dybe Kjendskab til og Evne til muntlig og skriftlig at udtrykke sig i det latinske Sprog har neppe saa mange Sidestykker i vort Land», og i en nekrolog gjengitt i 50-års jubileumsskriftet Studenterne fra 1868 heter det om ham at han var «fremfor alt et stedse vennesælt, tjenestvilligt, fordomsfritt Menneske».

Bastian Dahls ettermæle er blandet, og nok preget mer av biografiens holdninger, fordommer og motiver enn av de holdninger Bastian Dahls egen samtid hadde om ham.

Den eneste som skriver åpent om hans homoseksualitet, er den klassiske filologen Emil Smith i Norsk biografisk leksikon fra 1926. Han karakteriserte også Bastian Dahls personlighet og beskriver den som «præget av en kræsen eleganse, en rafinert smag som paa et enkelt omraade blev patologisk, og av en næsten damemæssig sirlig optræden». Han vurderer videre Bastian Dahls vitenskapelige produktion som «mer nydende end ydende», og uttrykker at dersom han hadde fått professorstillingen etter Weisse, ville Dahl «kanske kunnet bidra til at hindre den klassiske filolologis forfald i vort land i de følgende tyve aar, selvom han ikke hadde kunnet tilføre den nye impulser». Her er det trolig på sin plass å stille spørsmålet om Emil Smiths vurdering av Bastian Dahls vitenskapelige posisjon var preget av de fordommer som eksisterte i Smiths samtid om homoseksualitet.

Nils Parelius nevner ikke Bastian Dahls homoseksualitet i Bastian Dahl 1851-1895. Et minneskrift om forfatteren av « Molde og Romsdalen 1892» fra 1952. Om Bastian Dahls korte universitetsansettelse skriver han at « det var en personlig tragedie og et tap for vår vitenskap når han etter kort tid måtte avbryte sin universitetskarriere for godt». Parelius gjør imidlertid en hederlig innsats for å motbevise Smiths nedvurdering av Dahls vitenskapelige betydning, og får trykt som et etterskrift til minneskriftet et brev fra professor i klassisk filologi Leiv Amundsen, hvor det blant annet heter at «Dahls arbeider i den latinske filologi er så solid og omhyggelig utført at det ikke foreldes».

Bastian Dahl var min oldemors storebror. Heller ikke i slektsboken Opptegnelser om slekten Dahll fra 1959 nevnes hans homoseksualitet eller det faktum at han ble avskjediget fra sin stilling ved universitetet. Her skrives det simpelten at « det hører ikke hjemme i denne slektsbok å gi noen fremstilling av Bastian Dahls videnskapelige innsats og fortjenester». Stoltheten over hans akademiske karriere og omdømme er det likevel ingen tvil om, og han var en godt likt person også i familien. Selv om slektsboken ikke omtaler ham som homoseksuell, har jeg følelsen av at dette ikke var en vel skjult hemmelighet for familien verken i hans egen tid eller i hans ettermæle, og jeg har selv hørt ham omtalt i en tale ved en slektsamling som «venstrekneppet».

Kilder:

  • Biografiske efterretinger om studenterne fra aaret 1868. Kristiania 1893.
  • Bull, Edvard (red.): Norsk biografisk leksikon. Bind. 3 Oslo 1926.
  • Dahll, George, Dahll, Peter F. Og Dahll, Olaf O.: Opptegnelser om slekten Dahll. Oslo 1959.
  • Essen, Madeleine von: Hager til lyst og nytte. Oslo 1979.
  • Halvorsen, J. B.: Norsk forfatter-lexikon 1814-1880. Bind 2. Kristiania 1888.
  • Parelius, Nils: Bastian Dahl 1851-1895. Et minneskrift om forfatteren av «Molde og Romsdalen 1892». Molde 1952.
  • Aarset, Anette Halvorsen: Rettslig regulering av homoseksuell praksis 1687-1902. Oslo 2000.

Beate Lønne Christiansen er cand. Philol med hovedfag i historie. Hun har arbeidet i bokhandel og på forlag. Bosatt i Århus. Beate Lønne Christiansen er barn av Alexander Christiansen (f 1925) og Solveig Lønne og barnebarn av Louise Johanne (Lucy) Dahll (f 1885) som var gift med Alex Christiansen (1878-1957), og oldebarn av Hans Herlof (1841-1922) og Anna Margareta Dahl (1859-1945). Bastian Dahl var hennes oldemor, Anna Margaretas, storebror.

Artikkelen er gjengitt med forfatterens tillatelse.

Artikkelen ble første gang publisert i Løvetann 2-2001. Tidsskriftet Løvetann ble utgitt i perioden 1977–2003, og brakte artikler og debattinnlegg om homopolitikk og organisasjonsarbeid, nyheter, intervjuer og reportasjer, anmeldelser av litteratur, film, musikk og teater, og dekket den framvoksende homoforskningen.

Del

Arkiv: artikler

Kvalfangst

Berit Drejer, Bjørn Ringstad, Per Arnt Harnes, Ole Mindor Myklebust og Ottar Befring forteller.

Les mer.

Det spøker i Molde og Romsdal

Hvem er det som går igjen i Superbgården hvor Molde bymuseums fortellerkvelder blir arrangert? Hvorfor ble læreren livredd og sendte elevene hjem fra skolen? Hva skjedde da mørebiskopen drev åndeutjaging i Molde?

Les mer.

Husker du sjauerne på kaia?

Nå kan du se bilder av dem i en unik fotoutstilling Molde bymuseum har laget i butikkvinduene i Amtmann Krohgs gate 3. Bildene viser byens fargerike sjauere og transportarbeidere i arbeid. Utstillingen gir et lite blikk tilbake på livet på kaia rundt 1950. Utstillingen På kaia er åpen døgnet rundt, er gratis og blir stående ut januar.

Les mer.

Første nordmann på Nordpolen?

Moldes ukjente polfarer Trygve Berge viser film og forteller fra Nordpolen, Nordvestpassasjen, Svalbard og jorda rundt med Saga Siglar.

Les mer.