Apropos Edda media

Radioprogrammet Kurér på NRK P2 sendte lørdag 19. januar 2008 programmet We are all salespeople! Tittelen er et sitat fra den britiske journalisten og mediainvestoren David Montgomery.

Av Ola Gjendem v/Molde bymuseum

I 2006 kjøpte det britiske medieinvesteringsselskapet Mecom med David Montgomery i spissen, Orkla Media. I radioprogrammet settes det lys på hva som har skjedd med norske avis- og mediehus under Mecoms ledelse. Opptakene er gjort i mediehuset Romsdals Budstikke, og det er journalister og redaktører i avisa som forteller om livet i et Mecom-eid selskap.

Edda Media er et 100% eid datterselskap av Mecom Europe AS. Selskapet har sin opprinnelse i Orkla-konsernet som fra 1985 kjøpte opp sterke lokal- og regionaviser. Orkla Media skiftet navn til Edda Media da Mecom kjøpte selskapet i 2006.

Edda Media er et ledende medieselskap i Norge med 49 avistitler, sterke lokale og nasjonale nettposisjoner gjennom 27 lokale nettaviser og åtte nasjonale nisjekanaler, 12 lokalradio-stasjoner samt to lokal-TV-stasjoner. I tillegg har Edda Media fem trykkeriselskap og syv lokale distribusjonsnettverk.

De fleste av Edda Medias lokale aviser er ledende i sitt område, og de 14 daglige abonnementsavisene har over 830.000 daglige lesere. Virksomheten omfatter 1.750 ansatte (u. distribusjon).

I programmet kommer det frem at Romsdals Budstikke har hatt en rekke eiere gjennom avisens 165 år lange historie. Men hvem har eid «Budstikka» i avisas 165 år lange levetid? Vi har satt opp en oversikt over personer og selskaper som har eiet denne viktige informasjonskanalen.

Radioprogrammet Kurer beveger seg fritt mellom fortid, nåtid og framtid. Programleder er Line Gevelt Andersen og Kari Sørbø. Kurer sendes lørdager kl. 12.03, med reprise mandager kl. 13.03 på NRK P2. Programmet kan selvsagt høres på nettet.

Romsdals Budstikke eiere gjennom tidene

4. juli 1843 kom Romsdals Budstikke med sitt første nummer. Avisa var Molde og Romsdals første trykte avis.

1843–59: J.C. Lund. Lund var omreisende dansk skuespiller og boktrykker. Tidlig i 1840-årene så en del av byens mest framstående menn, amtmann Krohg, sogneprest Deinboll, amtmann Thesen, Hans Thiis Møller og brødrene Jervel, seg om etter muligheter for at det i Molde og Romsdal kunne bli etablert et trykkeri og en avis. I disse årene turnerte en rekke danske omreisende teater i Norge. Molde fikk besøk av Selmers Skuespillertrupp der boktrykker og skuespiller J.C. Lund var en av hovedpersonene. Han hoppet av og slo seg ned i byen med sin familie. Dette førte til at de fremstående herrers planer ble realisert i 1843.

1859–73: Lars Christian Hauw. I 1859 skiftet Romsdals Budstikke eier. Lund solgte både boktrykkeriet og avisa til boktrykker Lars Christian Hauw. Hauw var utgiver og anonym redaktør fra 1859 til 1873.

1873–78: Anne Hauw. Da Lars Christian Hauw døde i 1873, overtok hans enke, Anne Hauw. Hun sto som utgiver fram til 1878.

1878–84: R. A. Olsen. Boktrykker og bokhandler R. A. Olsen kom fra Aukra. Olsen gikk konkurs i 1884, og flyttet til Trondheim.

1884–90: Romsdals Budstikkes Interessentskab. Etter konkursen gikk en del Venstre-folk gikk sammen om å sikre Romsdals Budstikke. Nyheten kom som en annonse i avisa:

Mærk!
At Boghandler R.A. Olsens Bogtrykker samt «Romsdals Budstikke» er kjøbt og fra 1.ste November overtaget af undertegnede meddeles herved. Expeditionen er i Trykkeriet.
«Romsdals Budstikkes Interessentskab» ved Telegrafbestyrer O. Berg. Forretningsfører.

Cand. philos. Lars Nøsen var en av dem som gikk inn i «Interessentskabet». Nøsen kjøpte en tredel av aksjene, og da cand. mag. John Kristian Kleven sluttet som redaktør sommeren 1885 for å begynne som adjunkt i Arendal, overtok Lars Nøsen både som redaktør og regnskapsfører i Romsdals Budstikke. Med dette begynte Nøsen-perioden i avisa. Den varte helt til 1934.

1890–96: Johan Andreas Schneider. I 1890 ble Romsdals Budstikkes Interessentskab oppløst, og de neste fem årene sto J. A. Schneider som eneeier av Romsdals Budstikke. Johan Andreas Schneider var redaktør 1877-79 og 1882-85. Han kom til Molde som adjunkt i 1876, og flyttet fra byen i 1888. J. A. Schneider skrev boka Molde og Romsdalen, en historisk oversigt. Boka ble utgitt av Trondhjems historiske forening i 1905 og du finner den på denne adressen.

1896–1909: Lars Nøsen. Johan Andreas Schneider solgte avisa og trykkeriet til Lars Nøsen, som fra 1. januar 1896 var eneeier.

1909–67: Aktieselskabet Romsdals Budstikke. Aktieselskabet Romsdals Budstikke, ble stiftet på ekstraordinær generalforsamling 6. november 1908. Nøsen sa seg villig til å selge avis og trykkeri på visse betingelser. Han ville være selvskreven formann i styret så lenge han var eier av over halvparten av aksjene. Videre skulle han som styreformann ha myndighet til å ansette og avskjedige redaktør og trykkeripersonale, og fastsette de ansattes lønn. Dette ble akseptert av generalforsamlingen, og driften ble overtatt av det nye selskapet fra 1. januar 1909.

1967–87: A/S Avisfinans. Problemene med eierskapet og manglende kapital fikk sin løsning da A/S Avisfinans ble stiftet i april 1967. Selskapet fikk kjøpe aksjene til Per Nøsen og Ruth Kildal, omkring 50 prosent, og så mye av Birger Kildals aksjer at en aksjemajoritet på 51 prosent var sikret. De øvrige eierne var da Birger Kildal og Thor Melsæter. Initiativet til dannelsen av Avisfinans kom fra sentrale folk innen Handelsstandsforeningen i Molde, med Karl Røsok, Erling Lønseth og advokat Wold i spissen. Parallelt med aktiviteten blant initiativtakerne til A/S Avisfinans hadde formann i Molde Venstre, Ole B. Høstmark, uten hell prøvd å påvirke Venstre på sentralt hold til å gjøre noe. Resultatet ble at Avisfinans inviterte Høstmark til å bli styreformann. Dermed ble det også satt en effektiv stopper for de sterke ryktene om at de nye eierne ville gjøre Budstikka til Høyre-avis. Venstre-mannen Ole B. Høstmark satt som styreformann de neste 25 årene.

1987–91: Dagbladet. I 1987 kom Dagbladet inn som eier med en aksjeandel på vel 44 prosent. Høsten 1989 var det stor uro omkring eiersituasjonen i Romsdals Budstikke. A-pressen viste interesse for å overta. A/S Avisfinans valgte å fusjonere med Dagbladet A/S. Dermed fikk Dagbladet kontrollen med over 99 prosent av aksjene i Romsdals Budstikke.

1991–2006: Orkla Communications. Etter kort tid ble det ny uro omkring Romsdals Budstikke. Dagbladet hadde lagt om sin strategi, og ville selge Romsdals Budstikke. På nytt var A-pressen sterkt inne i bildet, men heller ikke denne gangen lyktes det å overta avisa. I september 1991 kom avklaringen, Orkla Communications gikk inn som eier i Romsdals Budstikke A/S med 99 prosent av aksjene. Romsdals Budstikke A/S eide også avisene Åndalsnes Avis og Driva.

2006–: Mecom (navneendring i 2006 til:) Edda Media AS. Høsten 2006 ble Orkla Media solgt til det britiske medieinvesteringsselskapet Mecom, og fikk navnet endret til Edda Media. Romsdals Budstikke AS eies ved årsskiftet 2007/2008 av Edda Media AS (100.0%). Avisa har direkte eierinteresser i Radio 1 FM Molde AS (100.0%), Driva-Trykk AS (100.0%) og Nye Åndalsnes Avis AS (100.0%).

Kilder:

• Edda media AS, www.eddamedia.no
• Medieregisteret, www.medieregisteret.no
• Molde bys historie 1,2,3,4. Molde 1962-1994
• Moldeleksikonet (ikke utgitt)
• Romsdals Budstikke, www.rbnett.no
• Sambok, Norsk samkatalog for bøker, www.nb.no/baser/sambok
• Schneider, J. A.: Molde og Romsdalen, en historisk oversigt. Molde 1905

Del