952_Bybrannen_i_1916.jpg

Bildet på kort nr 3a er tatt mens det ennå ryker i ruinene. Bildet viser strøket like vest for elva langs Stokkelandsgangen. Ved sjøen sees restene av Confectionsfabriken A/S, Superb, Moldes første industribedrift. Kortet er utgitt av forlaget Eberhard Oppi i Oslo.

(Fotograf: Kirkhorn)

Bybrannen i 1916

Fredag 21. januar 1916, i en orkanaktig sørvest storm, ble det ca. kl. 18.00 meldt om brann i Romsdals Uldvarefabrik.

Fabrikken lå oppe ved Molde elva omtrent der Fabrikkvegen 13 ligger i dag. Brannen ble slukket etter ca en halv time. Øyeblikkelig ble det meld om en ny brann. Denne gangen var det konsul Peter F. Dahls brygge, eller Gørvellbrygga som den også ble kalt, som sto i brann. Brygga lå omtrent der Lønsetgården, Storgata 16, ligger i dag. Avstanden mellom brannstedene var ca 700 meter. Brannfolkene fikk bukt også med denne brannen, men straks blusset det opp i Molde Trelastlager som lå der Storgata 56 (Elvsaasgården) ligger i dag.

Nå var det klart for alle at katastrofen var uunngåelig. Brannen spredte seg raskt fra hus til hus østover i byen. Rauma Bryggeris bygning innenfor apoteket, øst for elva, begynte også å brenne. Hele østre bydel sto i brann.

Noe eksakt tall på hvor mange hus som brente har vi ikke. Budstikka oppgir i sitt ekstranummer 26. januar at omkring 100 huse er brændt. I boka Brannvern i Molde gjennom 250 år sier Rolf Strand at I alt ser det ut til at 83 hus gikk tapt. Det største tall jeg har sett finnes i nettleksikonet Wikipedia som forteller om at 21. og 22. januar 1916 brant så 225 bygninger og en rekke hageanlegg ned. I brannområdet var det en rekke bolighus, men også mange større og mindre uthus og andre bygg. Ingen av de oppgitte tallene skiller på hvilke typer bygg det er snakk om. En vel så god illustrasjon på brannens omfang er at omkring en tredel av den gamle trehusbebyggelsen i den østlige del av sentrum gikk med i brannen. I Molde bys historie, bind 3 side 17, er det et kart som viser brannstrøket.

Blant de mange som ble husløse i bybrannen var også Romsdals Budstikke. Trykkeriet hadde siden 1900 holdt til i Rollgården «innafor brua», senere slakter Peder Kosbergs eiendom. De to første utgaven av avisa etter brannen var miniatyrblad, og kom ut onsdag 26. januar og fredag 28. januar. Begge avisene ble trykket i bokhandler H.G. Dahls digelpresse i Molde.

Fra lørdag 29. januar og fram til 25. mars ble Romsdals Budstikke trykket i Søndmørsposten's bok- & acksidenstrykkeri i Ålesund. Etter bybrannen i 1916 kjøpte Romsdals Budstikke Mongegården på Hestetorget, og her holdt trykkeri og redaksjon til fram til lørdag 27. april 1940.

I Norge er det først og fremst bybrannen i Ålesund, 22. - 23. januar 1904, som er kjent utover landet. 850 hus gikk tapt (230 igjen) og 10.500 mennesker ble husløse. Bergen har blitt rammet av bybrann 34 ganger. I Oslo har det vært 17 branner, som kommer inn under betegnelsen bybrann, fra år 1000 til 1624. Trondheim har 31 registrerte bybranner gjennom tidene.

De to første utgaven av Romsdals Budstikke etter brannen var miniatyrblad, og kom ut onsdag 26. januar og fredag 28. januar. Begge avisene ble trykket i bokhandler H.G. Dahls digelpresse i Molde.

Last ned:

Kilder:

  • Olav Arild Abrahamsen: Molde bys historie bd 3. Molde 1992.
  • Rolf Strand: Brannvern i Molde gjennom 250 år. Molde 1998.
  • Herleik Heramb-Aamot: Confectionsfabriken A/S, Superb. Oslo 1957.
  • Konrad Moe har lånt ut en del av postkortene.
  • Romsdals Budstikke, januar 1916 og avisens historie på Internett.
  • Wikipedia

Del

Arkiv: artikler

Kvalfangst

Berit Drejer, Bjørn Ringstad, Per Arnt Harnes, Ole Mindor Myklebust og Ottar Befring forteller.

Les mer.

Det spøker i Molde og Romsdal

Hvem er det som går igjen i Superbgården hvor Molde bymuseums fortellerkvelder blir arrangert? Hvorfor ble læreren livredd og sendte elevene hjem fra skolen? Hva skjedde da mørebiskopen drev åndeutjaging i Molde?

Les mer.

Husker du sjauerne på kaia?

Nå kan du se bilder av dem i en unik fotoutstilling Molde bymuseum har laget i butikkvinduene i Amtmann Krohgs gate 3. Bildene viser byens fargerike sjauere og transportarbeidere i arbeid. Utstillingen gir et lite blikk tilbake på livet på kaia rundt 1950. Utstillingen På kaia er åpen døgnet rundt, er gratis og blir stående ut januar.

Les mer.

Første nordmann på Nordpolen?

Moldes ukjente polfarer Trygve Berge viser film og forteller fra Nordpolen, Nordvestpassasjen, Svalbard og jorda rundt med Saga Siglar.

Les mer.