P/S Harald Haarfagre

Bybrannen i 1916

Også Nedre bru gikk med i bybrannen 21. og 22. januar 1916 i Molde. 800-1000 mennesker ble husløse, og ca. en tredel av den gamle trehusbebyggelsen i østre bydel gikk opp i røyk. Nedre bru lå der Strandgatebrua ligger i dag.

Kommanderende admiral ble etter brannen bemyndiget til å gi den hjelp som var ønskelig. Panserskipet Harald Haarfagre ble sendt til byen for å hjelpe. Marinegastene ble satt til å rydde opp og bygge en midlertidig bru litt nord for der den gamle brua hadde ligget. Da brua var ferdig kom noen damer fra byen med kaffe og sigaretter, og til hurrarop ble brua døpt Harald Haarfagres bru.

I byhistorisk sammenheng er det nok å konstatere at slik var det, og at brua ble erstattet med en ny og permanent bru. Harald Haarfagres bru er en liten parentes i Moldehistoria.

Ved å kikke inn i denne parentesen åpner det seg en liten sideveg som jeg vil invitere deg med på en liten vandring langs. Følg med inn på sidevegen Panserskipet Harald Haarfagre.

I 1885 ble Marinedepartementet slått sammen med Armédepartementet til Forsvarsdepartementet. Marinen ble etter hvert plassert sammen med det gamle Kystartilleriet i en ny organisasjon kalt Sjøforsvaret.

I 1895 kom det til konflikt mellom den norske og svenske staten, den såkalte konsulatsaken, striden som førte til oppløsning av unionen mellom Norge og Sverige. Marinen hadde før lidd under mangel på penger. Nå ble det bevilget ekstraordinære midler som skulle brukes til å reise festningsverk og bygge nye skip. Stortinget bevilget med 59 mot 55 stemmer, åtte millioner kroner til bygging av Norges to første panserskip, Harald Haarfagre og Tordenskiold. For å finansiere dette innførte Stortinget en "midlertidig" progressiv inntektsskatt, som etter hvert ble permanent. Investeringen er en av de største og dyreste som noensinne er gjort i Norge.

De to panserskipene ble bygd hos Armstrong & Companys verft ved Newcastle. Skipene ble marinens stoltheter. De var hver på 3500 tonn, og ble utstyrt med blant annet undervanns torpedorør og kanoner i dreibare pansertårn. Opprinnelig skulle skipene hete Cort Adeler og Tordenskiold, men kong Oscar II syntes to norske sjøhelter på én gang ble for mye. Her måtte det et kompromiss til, og enden på dette var at navnene skulle være Harald Haarfagre og Tordenskiold.

To nye panserskip, Norge og Eidsvold, ble sjøsatt to år senere. Det ble også bygd over 20 torpedobåter. De totale kostnadene ble ca. 19 millioner kroner, tilsvarende ca. 20 % av datidens statsbudsjett. I 1905 bestod sjøforsvaret av 4 slagskip, 34 torpedobåter, 11 kanonbåter, og 4 monitorer(sterkt pansret krigsskip).

Harald Haarfagre var i mange år et viktig og sterkt fartøy i forsvaret av Norge. Fra 1914 til 1917 fungerte Harald Haarfagre som kadettskip. I midten av 1930-årene ble den tatt ut av aktiv tjeneste, og fungerte som marinens rekruttskip i tida frem mot krigen. I dag er Harald Hårfagre navnet på rekruttskolen for Sjøforsvaret og Luftforsvaret som ligger på Madlamoen.

Under Andre verdenskrig ble skipene brukt av den tyske okkupasjonsmakten som flytende luftvernbatterier, med kamuflasjefarger og nye navn. Tordenskiold ble hetende Nymphe, og Harald Haarfagre fikk navnet Thetis. Harald Haarfagre ble opphugget i 1948.

Harald Haarfagre var 92,66 meter lang og 14,78 meter bred. Skipets dyptgående var 5,38 meter. Framdrift ble besørget av en dampmotor med kullfyring som utviklet 4,500 HK. Farten kunne komme opp i 16,9 knop. Besetningen var på 245 mann.

Kilder:

• Abrahamsen, Olav Arild: Moldebys historie bd III. Molde 1992.
• Berg, Sverre: Brannvern i gamle Molde og bybrannen i 1916. Romsdal sogelag årsskrift 1986.
• Forsvarsnett
• home.no.net/sofurre
• Strand, Rolf: Brannvern i Molde gjennom 250 år. Molde 1998.
• Thomassen, Marius: 90 år under rent norsk orlogsflagg. Bergen 1995.
• Wikipedia
• Witsø, Tore: Bruer over Moldeelva gjennom 400 år. Romsdal sogelag årsskrift 2006.

Del