002_Idar_Tronningsdal.jpg
Idar Trønningsdal var ansatt i Romsdals Budstikkes tekniske avdeling som pålegger og senere som altmuligmann. I yngre år sprang han 5000, 10000 og maraton, men fra 1936 penset han over på gangsport. I RB 28. juli 1946 forteller han om grunnen til sin harde og ensomme trening: ta brodden av årenes vekt, holde seg evig ung- bevare seg selv, sin kropp. Og midlet: det gjelder å fornye og øke blodets gang i kroppen- sette inn motvekt mot nedbrytingen. (Fotograf: Romsdals Budstikke)

Vi gikk og gikk

Marsjkonkurranser i Molde 1945 og 1946.

Marsjkonkurranser var en idrettsaktivitet der alle endelig kunne være med og der innbyggerne ble oppfordret til å komme ut og være sammen. Gangsporten ga rom for stor egenaktivitet og god underholdning, humor var en viktig del av samværet. Fredsmarsjen var den store norsksvenske idrettskonkurransen som banet veg for vår lokale Vardemarsjen, marsjkonkurransen i Moldemarka med to deltagere og 1500 tilskuere.

Fredsmarsjen

I Molde ble det arrangert Fredsmarsj over flere dager i slutten av september 1945. Første dag var søndag 23. september da 499 kvinner og menn stilte til start. Menn i alderen 18-60 år skulle gå 10 km på under 1 time og 30 minutt. Andre deltagere skulle gå 5 km på under 45 minutt. Marsjen gikk fra Torget. Milgjengerne snudde på Årø og de som gikk korteste løype snudde ved Tøndergård. Startkontingenten var kr 2,- og deltagerne fikk Fredsmarsjmerket 1945. I alt gikk 2530 mennesker i Molde. Det utgjorde 70 % av byens befolkning. Også en del allierte soldater som var i byen gikk marsjen. Stil og teknikk var hete tema i dagene før marsjen.

Første pulje ut på start-dagen var racerne med Idar Trønningsdal og stenarbeider Ole Mevold i spissen. Eldste deltager var 83 år gamle fru cand. fil. Julie Bragstad. Prøvene, som ble avholdt over flere dager, ble arrangert av forskjellige arrangører: Speiderne, Molde Høgre, Molde Folkeskole og Molde Friidrettslag.

Budstikka forteller at fredsmarsjen var imøtesett med stor interesse fra så vel gammel som ung. Noen hadde tjuvtrenet og andre hadde eksperimentert både med sko, strømper og påkledning. Underholdningsverdien i deltagernes utlegninger om stil, gangart og ditto ansiktsuttrykk var stor. Det var dem som gikk marsjen med slik spenning og interesse at de nesten ikke greide å få bena med seg av bare nervøsitet. Andre hadde lagt planer for marsjen og gikk med klokka i handa og kontrollerte tiden for hver meter.

Med glimt i øyet ble det nedlagt flere protester etter løpet. En av dem gjaldt byingeniøren som mottok en anonym protest fordi han etter sigende skulle ha gått med to par strømper og smurt beina med vaselin. Både vaselin og strømper hadde det jo vært rasjonering på.

Budstikka forteller videre at Trønningsdal, som mange hadde tippet som favoritt, gjorde oppmerksom på at han først om tre uker skulle slutte med sine Vardemarsjer. Deretter ville han legge om sin stil og begynne å gå til Kvam. Derfor var han ikke i den kondisjon som landevegsmarsj krevde da han gikk Fredsmarsjen.

Masseidrett og folkehelse var en og samme sak for dem som tok ledelsen i norsk idrett 1945. For mye konkurranse var usunt. Det fremelsket stjerner og holdt massene borte. Massene ville bare komme med hvis kravet til prestasjonsnivå ble dempet og idrettens formål ble helse i vid forstand. "Dette er masseidrett i dette ords beste betydning, " uttalte Einar Gerhardsen om fredsmarsjen 1945, da tusener var ute og gikk uten individuell konkurranse.

Nå hadde også fredsmarsjen et konkurranseelement. Det lå nettopp i massen. Norge og Sverige konkurrerte om å stille flest deltakere. 554.000 gikk fredsmarsjen i Norge, og vi slo Sverige, som "bare" klarte å samle 160.000 deltakere.

Tidenes største masseidrettsarrangement i Norge ble skapt av en felles glede over frigjøring og fred.

Vardemarsjen

Friluftsmannen og gangsportentusiasten Idar Trønningsdal (1896-1980) hadde i følge Budstikka lenge ivret for å få i gang en årlig konkurransemarsj til Varden. Molde Friidrettslag ble med som arrangør og søndag 28. juli 1946 gikk den første marsjen.

Idar hadde en årrekke vært en ivrig gangsporter og Romsdals Budstikke, hvor Idar var ansatt, brakte i anledning hans 50-årsdag 28. juni 1946 et portrett av idrettsmannen. Innimellom lange filosoferinger om idrettslivets fortreffelighet og nødvendighet kommer det frem at Idar de ti siste årene kunne se tilbake på 1280 Vardeturer, 1590 turer til Kvam, 100 Storrundt og 100 turer til Kringstad.

I den første Vardemarsjen var det bare to deltagere. Idar Trønningsdal hadde utfordret en annen ivrig gangsporter, Ole Mevold (1901-1952) til kappestrid. Arrangørene stilte med et stort antall kontrollører, en starter og fem tidtagere. 1500 mennesker samlet seg langs løypa, og ved Brannstasjonen, der de to deltagerne startet.

Det var felles start med forutgående loddtrekning om indre bane. De to veltrente deltagerne gikk to ganger fra Brannstasjonen via Storlihytta til Varden og ned om Fjellbrua, før de tok fatt på bakkene for tredje gang og spurtet i mål på Storlia. På Varden skulle kontrollørene Bastian Nakken og Knut Våg påse at deltagerne slo høyre hånd i hytteveggen. Dommere for avgjørelser i tvistespørsmål var Olav Tømmerbakk og Lars Hol. Deltakerne ble underveis kontrollert opp mot gjeldene regler for marsj med korrekt stil både oppad og nedad bakke. Langs løypa var det utplassert en rekke åpne kontroller, men også noen skjulte.

Ved starten la Trønningsdal seg foran og jaget av sted i sin karakteristiske stil med kastende skuldre. Farten var hård fra start til et stykke etter Storlihytta da Ole Mevold, som sverget til høy armføring, dessverre fikk sting og sakket etter. Trønningsdal gjennomførte hele løpet på 2 timer 31minutt og 52 sekund og Mevold på 2 timer 47 minutt og 12 sekund. Musikkorpset Presto spilte ved start og marsjerte deretter opp til Storlihytta hvor de spilte noen kvikke marsjer hver gang konkurrentene for forbi. Ved målpassering spilte Presto igjen og formannen i Molde Friidrettslag Sivert Eikrem holdt tale og delte ut gylt medalje til vinneren og sølv til nummer to.

Medaljene som var premiene, ble finansiert ved innsamling blant publikum. I talen ved innkomsten kunne Sivert Eikrem fortelle at det var kommet inn så mange penger at arrangørene kunne spandere kveldsmat på de to deltagerne og at det enda var nok til å kjøpe et par sko til hver av dem.

Vardemarsjen ble avsluttet med at Presto marsjerte ned fra fjellet med full musikk og fortsatte gjennom Moldes gater med de to gangsporterne Ole Mevold og Idar Trønningsdal foran.

Kilder

  • Abrahamsen, Olav Arild: Molde bys historie bind 4. Molde 1994
  • Nyland, Svein Rune: Filmen: Molde, glimt gjennom hundre år/ Klevefilmen. Molde 2005
  • Romsdals Budstikke 22., 24. september 1945 og 25., 26., 27., 28., 29. juli 1946.

Del

Arkiv: artikler

Kvalfangst

Berit Drejer, Bjørn Ringstad, Per Arnt Harnes, Ole Mindor Myklebust og Ottar Befring forteller.

Les mer.

Det spøker i Molde og Romsdal

Hvem er det som går igjen i Superbgården hvor Molde bymuseums fortellerkvelder blir arrangert? Hvorfor ble læreren livredd og sendte elevene hjem fra skolen? Hva skjedde da mørebiskopen drev åndeutjaging i Molde?

Les mer.

Husker du sjauerne på kaia?

Nå kan du se bilder av dem i en unik fotoutstilling Molde bymuseum har laget i butikkvinduene i Amtmann Krohgs gate 3. Bildene viser byens fargerike sjauere og transportarbeidere i arbeid. Utstillingen gir et lite blikk tilbake på livet på kaia rundt 1950. Utstillingen På kaia er åpen døgnet rundt, er gratis og blir stående ut januar.

Les mer.

Første nordmann på Nordpolen?

Moldes ukjente polfarer Trygve Berge viser film og forteller fra Nordpolen, Nordvestpassasjen, Svalbard og jorda rundt med Saga Siglar.

Les mer.