På holmefart med Taxi

Av: Nils Tore Gjerde

Jeg hadde i mange år Taxi og holmefarten tett inn på livet. Min far, sosialsekretær og senere sosialsjef, Leif Ragnvald Gjerde var på mange måter synonymt med Taxi og holmefart, i alle fall i lange perioder. Han var nok den eneste sosialsekretær i kongeriket som hadde styrmannsskolen. Så det var ikke så merkelig at dette ble en naturlig bijobb for ham. Han hyret både båtfører og trossegutt/billettør, med om sommerdagene før disse var ansatt, måtte sosialsekretæren selv ta roret og sørge for trygg overfart for solhungrige moldensere.

Båten hadde tillatelse til å føre et bestemt antall passasjerer, men både trengselen og pågangen på fine dager kunne være stor, og det hendte nok at maksimumstallet ble overskredet. Slike "overtredelser" ble nok registrert og rapportert. Resultatet ble notiser eller innlegg i Romsdals Budstikke, og det hendt også at politiet dukket opp for å telle.

Et av "frynsegodene" ved å være sønn av sosialsjefen, var at jobben som billettør og trossegutt var innen rekkevidde. Den hadde jeg en sesong, det fikk være nok. Det var den gang veldig greit å tjene penger selv, lenge før ukelønn eller lommepengenes tid. Men det ble i lengden for "kipt" å være trossegutt og ta billetter mens kameratene dro på Hjertøya for å svømme og bade. Til det var jeg for glad i svømmingens og badelivets gleder.

Se også Knut Sørgaards artikkel i Romsdalsmuseets årbok 1998: "Båtrutene til Moldeholmene - 50 år med organisert rutefart".

Del