Ringbusstopp og turning

De første busstopp-skiltene til Ringbussen i Molde var utmerkede turnstativ.

Iført kortbukse, knestrømper og blå topplue med kvit dusk, har nok mange av dagens middelaldrende moldegutter pendlet fram og tilbake i de gule og blå skiltene. Jevngamle jenter lot seg muligens imponere, mens de noe eldre helt sikkert lot seg irritere.

Ikke alltid var det tynne guttearmer som ble trett først. Materialtretthet i sveisepunktene i de galvaniserte rørene inntraff rett som det var. Resultatet var et skiltvrak som formidlet et noe uklart budskap til hastige reisende.

En by består av tusenvis av små og store elementer som vi forholder oss til mer eller mindre bevisst. Noen av disse elementene har liksom alltid vært der, men en dag forsvinner de like ubemerket som de en gang kom inn i byen. Av disse elementene lever noen videre, bokstavelig talt i bybildet, eller for å være nøyaktig, på ett eller annet postkort. Og bare der.

De første ringbuss-stoppskiltene er slike beskjedne elementer som sammen med mange andre utgjorde en by som i dag er borte.

Ringbusskiltet vil du ikke finne på fargerike statlige plansjer over tegn og symboler brukt i trafikken landet over. Skiltet er sprunget ut av et lokalt behov og formet av kreative bussjåfører og verkstedsfolk i Hjelset Auto. Disponent i Molde Bilruter, Helge Rødseth, var med den første tiden og bøyde galvaniserte rør rundt en bilfelg som var satt inn i skrustikka på verkstedet. Rutebileierforbundets blå buss-stoppskilt ble så satt inn i en utsaget spalte i røret. Ringen som symboliserte ringbussruta ble deretter lakkert i selskapets gule farge, og dermed hadde man et originalt og signalmessig godt skilt.

Til å begynne med var det bussselskapets oppgave, sammen med politiet, å finne egnede steder for busstopp. Helge Rødseth fra selskapet og politiets Karl Aksel Hamre satte seg i en bil og drog rundt ruta og ble enige om egnede stoppesteder for bussen. Deretter var det buss-selskapets ansvar å anbringe buss-stoppskiltene på passende lysstolper eller husvegger.

Hjelset Auto A/S startet ringbusskjøring i Molde. Hjelsetruta hadde ledig tid et par timer på dagen mellom turene østover i Bolsøy kommune. Denne tida ble brukt til å kjøre faste turer rundt Kviltorp og tilbake til Torget, som var utgangspunktet for denne ruta.

Til å begynne med ble det satt inn eksisterende materiell i trafikken. 1953 er et merkeår for busstrafikken i Molde. Da ble det satt i gang regulær ringbusskjøring i byen med en buss og to sjåfører. Den 15. september 1953 satte selskapet inn den første spesialbygde bussen i ringbussruta. Bussen, en Scania Vabis med 40 sitteplasser, var bygd hos Bussbygg på Hovdenakken.

Største tillatte bredde på slikt materiell var 2,35 m. Den nye vogna var 2,40 m, og det måtte søkes om dispensasjon fra gjeldende regler. Vegvesenet beordret prøvetur med ei treramme i full bredde montert framme på nybussen for å kunne vurdere om kjøring med så bred redskap var mulig i trange bygater.

Nybygget fra Hovdenakken vakte berettiget oppsikt og T-8693 huskes enda som en flott buss. Den var utrustet for å ta med både barnevogner og sykler. Foran, under frontrutene, var det seks solide kroker for opphenging av inntil tre barnevogner. Sykler kunne tas med på et utslagbart stativ bak.

Fargene var som på alt materiell til Hjelset Auto og Aarø Automobilselskap: Blått tak og blåe sider til under vinduene, så gul bred stripe i hele bussens lengde ned til skjermene. Fra overkant av skjermer og ned: Blått som på taket.

I starten ble turen kjørt om Kviltorp tilbake til Torget. Snart ble det også føyd til en tur vestover og ruta ble kjørt som et åtte-tall. Buss-stoppene lå i gata. Det fantes ikke avkjøringsfiler hvor en kunne stoppe uten å hindre annen trafikk. Start og stopp for ruta lå i Storgata ved nedre Torg. Bildet på oppslagssiden viser en slik typisk situasjon en sommerdag et av de første årene den nye Scaniaen trafikkerte byen.

For en tur med ringbussen måtte en voksen ut med kr 0,50 mens et barn gikk for halve prisen. Sjåfører den første tida var Torkill Aarø og Helge Rødseth. Etter at T-8693 hadde tjent selskapet i mange år ble den solgt til en privatperson for ombygging til campingbil.

Del