401_Kongebildet.jpg
Kong Olav V på signingsreisen  i 1958. Til venstre står prinesesse Astrid og til høyre lille Turid Røvikhagen som RB skrev.
Minner fra Symra barnehjem

Kong Olav V besøker Molde 24. juni 1958.

Av Liv Turid Røvik

Dette bilde må du ta godt vare på Turid, for noe slikt opplever man bare en gang i livet, sa tante Svanhild da hun hengte opp bildet over senga mi, godt forseglet i glass og ramme. Bildet viser en smilende kong Olav og prinsesse Astrid med den store, tunge rosebuketten og ei lita Symra-jente som akkurat har håndhilst på henne.

I år er det nøyaktig 50 år siden dette hendte, og bildet har fulgt meg gjennom livet, for det meste liggende bortgjemt i et skap.

Det hele begynte med at fru Aamot ringte en maidag og lurte på om jeg kunne tenke meg å overrekke en bukett roser når kongen kom på besøk.Det kan jeg godt, svarte jeg uten å tenke noe nærmere over det. Alvoret begynte å gå opp for meg da jeg stadig måtte oppom Mali Furunes på museet for å få tilpasset en bunad som jeg skulle ha på meg på den store dagen. Men det var ikke bare bunaden hun hadde ansvaret for. Hun skulle også lære meg å gå i den, og hun skulle lære meg å hilse og å neie pent. Jeg kan godt tenke meg at hun følte at hun hadde fått en folunge inn i stua si, for noen konsentrert elev var jeg ikke. Den store dagen kom og jeg ble putta i badekaret med grønnsåpe i, for i dag skulle jeg skinne som sola, i følge tante Svanhild. Hun hadde ansvaret for vasking og påkledning. Mens jeg blei skrubba rein, dro de andre skolepliktige barna i sin fineste stas til skolen for der skulle det være oppstilling, taler og sang når kongefølget kom dit opp. Da jeg var vel påkledd kom alle tantene og andre voksne for å se på forvandlingen, og jeg måtte vise dem hvordan jeg skulle gå, hilse og neie mens de tok bilder av meg. De siste formaningene ble: Nå må du ikke løpe, og pass på at du ikke får trekkspill på strømpene.

Jeg skulle møte opp hjemme hos fru Eva Aamot og det var ikke lange vegstykket når jeg brukte snarveien gjennom fru konsul Hansens store og mørke hage.

Fru Aamodt var kledd i sin fineste kjole med smykker og halskjede, men det jeg husker best er den bredbremmede hatten hennes. Vi gikk ned til torget i full fart. Der vaiet flaggene, blomster og bjørk prydet hver en lyktestolpe, hus og butikker. Masse folk hadde samlet seg rundt om på torget og på kaia, og noen hadde også klatret opp på skurtak for å sikre seg utsyn. Da jeg så alt dette kjente jeg sommerfugler i magen for første gang. Så fikk jeg stukket den store rosebuketten i hendene og den var tung. Fru Aamot og jeg sto ved siden av oberst Ivar Navelsaker. Han var så rank og fin der han sto i sin gallauniform og så hadde han en fin sabel. Guttemusikken sto rett overfor oss, på fiskevegnsida.

Kongeskipet lå ute på fjorden. Kongen med følge kom opp taxikaia og da fikk jeg ordre om å gå fram. Målbevisst gikk jeg bort, ga blomstene, neide og håndhilste. Akkurat i det jeg slipper hånden til prinsesse Astrid er det noen som roper Turid og automatisk snur jeg meg. Detteøyeblikket foreviget fotograf Birkeland. I flere år lurte jeg på hvem det kunne ha vært som hadde ropt på meg i en slik alvorlig stund. Selvfølgelig måtte det ha vært fotografen. Nå fikk han ansiktene til oss tre med på bildet. Elegant gjort!

Og så var det kong Olav V da. Han sa sannsynligvis det samme til meg som han hadde sagt til de andre blomsterjentene som han hadde møtt på si signingsferd. Og her står en liten pike. Så hilste vi, jeg neide pent og det var det.

Kongekortesjen kjørte opp til Elvebakken skole. Fru Aamodt, obersten og jeg satt i bil nr. 4. Sabelen til oberst Navelsaker skled ned mellom bildøra og karosseriet da han satte seg inn. Dette førte til at bilen ikke kunne kjøre før døra ble lukket og det ble et stort gap mellom oss og de første bilene. Jeg husker han var heit i toppen da han la seg over mot oss for å få dette monsteret inn i bilen. Oppe i skolegården sto alle klassene oppmarsjert og vi ble møtt med flagg og jubel. Et større og mer betydningsfullt øyeblikk har jeg aldri opplevd. Jeg svevde. Derfor hørtes det brutalt ut da fru Aamodt sa: Nå kan du gå til klassen din.

Lykken var at bilen hadde stoppet like ved den, slik at alle måtte se at det var jeg som steg ut av kortesjen. Åh, er det deg, sa ei av jentene, vi trodde det var ei prinsesse som kom. Forundret og spørrende blikk så på meg og jeg var full av hemmeligheter.

Ka har du gjort?
Gitt blomster til kongen og prinsessa.

Har du hilst på dem?
Jeg nikket bekreftende.

Snakka du med dem?
Jeg nikket.

Ka sa dokker?
Ne-i-i, sånn forskjellig, dro jeg på det. Jeg var sprekkfull av hemmeligheter.

Del

Arkiv: artikler

Kvalfangst

Berit Drejer, Bjørn Ringstad, Per Arnt Harnes, Ole Mindor Myklebust og Ottar Befring forteller.

Les mer.

Det spøker i Molde og Romsdal

Hvem er det som går igjen i Superbgården hvor Molde bymuseums fortellerkvelder blir arrangert? Hvorfor ble læreren livredd og sendte elevene hjem fra skolen? Hva skjedde da mørebiskopen drev åndeutjaging i Molde?

Les mer.

Husker du sjauerne på kaia?

Nå kan du se bilder av dem i en unik fotoutstilling Molde bymuseum har laget i butikkvinduene i Amtmann Krohgs gate 3. Bildene viser byens fargerike sjauere og transportarbeidere i arbeid. Utstillingen gir et lite blikk tilbake på livet på kaia rundt 1950. Utstillingen På kaia er åpen døgnet rundt, er gratis og blir stående ut januar.

Les mer.

Første nordmann på Nordpolen?

Moldes ukjente polfarer Trygve Berge viser film og forteller fra Nordpolen, Nordvestpassasjen, Svalbard og jorda rundt med Saga Siglar.

Les mer.