981_Sellanraa_gaard.jpg
Låven på Sellanrå sett fra sydøst. Legg merke til de påmalte vinduene. Bildet tilhører Sverre A. Westad. (Fotograf: Ola Gjendem)

Sellanrå gård

Sellanraa, gards nummer 24, bruksnummer 94, ble skjøtet over fra Margareta Dahl til Johannes Ottesen i april 1918. Før den tid var området omtalt som Jakob Jervell - stykket som var en del av Reknes gård. Allerede i juli samme år ble bruket solgt videre til fabrikkeier O. A. Eilifsen, som var eier og driver av Rauma saftpresseri. Eilifsen, ved Molde sparebank, solgte til Bernhard Westad januar/februar 1923.

Ottesen var en beundrer av forfatteren Knut Hamsun, og det kan være bakgrunnen for at han kalte eiendommen Sellanrå. Navnet Sellanrå er hentet fra Knut Hamsuns bok Markens grøde, som kom ut i 1917. Boken førte til at Hamsun fikk Nobelprisen i 1920.

Sellanrå gård var på ca. 30 dekar dyrket mark. Da Westad drev garden hadde de 6-7 kyr, noen ungdyr, høner og en eller to griser. I noen år like etter krigen var det hest på garden. Westad gikk etter hvert over til sau, og han hadde om lag 40 dyr.

Da Westad kjøpte garden sto det en gammel låvebygning på den sørlige delen av eiendommen. Huset var oppført i ca 1840 og det var påbygget i 1876. Låven hadde en boligdel i vest-enden som familien Westad bodde i, frem til de tok i bruk nyhuset i 1930. Sverre A. Westad bodde i låvebyggninigen sine første leveår.

Låven på Sellanrå var antagelig brukt av Reknes gård som fjøs for kyr på sommerbeite. Bygningen hadde to skorsteiner. Den vestligste var skorstein for boligdelen, den andre var avlufting fra låvedelen. På sydveggen var det to vindusparti i boligdelen, og vindusparti på låvedelen. Den som tok dem nærmere i øyesyn oppdaget at den øvre delen på de tre østligste vinduene var omrammet og påmalt. Bygningen ble revet i 1982 for å gi plass til et nytt bolighus.

Bygging av skole på Sellanrå var oppe til behandling i bystyret allerede i desember 1952. Vedtaket gikk ut på at byen skulle ha to skoler og at første utbygging skulle skje på Sellanrå. Slik gikk det ikke. Sellanrå fikk sin skole, men den kom først i gang høsten 1964. På tross av vedtaket i bystyret i 1952 ble skolen ved Langmyra bygd først. Den ble tatt i bruk høsten 1957.

Brukerne på Sellanrå hadde kyr til i 1953 da store deler av eiendommen ble avhendet til Molde kommune til skoletomt. Den sydligste delen av dagens skoletomt ble ekspropriert av Molde kommune i 1970. Da tomtegrunn til skolen ble utskilt ble det holdt av en parsell i syd-delen av området til tomtegrunn for familien Westad.

Kilder:

  • Signy Jakobsen: Husmannsplasser og stykker under Reknes. Romsdalsmuseet, årbok 2003.
  • Aase Westad Lande, brev av 10.9.1986, til Rolv Rasmussen, Sellanrå skole.
  • Dag Ottesen, Trondheim.
  • Statsarkivet i Trondheim.
  • Inger Kristine Strand: Sellanrå i Molde. Romsdal sogelag, årsskrift 2002.
  • Sverre A. Westad,Molde, muntlig og skriftlig informasjon.

Del

Arkiv: artikler

Kvalfangst

Berit Drejer, Bjørn Ringstad, Per Arnt Harnes, Ole Mindor Myklebust og Ottar Befring forteller.

Les mer.

Det spøker i Molde og Romsdal

Hvem er det som går igjen i Superbgården hvor Molde bymuseums fortellerkvelder blir arrangert? Hvorfor ble læreren livredd og sendte elevene hjem fra skolen? Hva skjedde da mørebiskopen drev åndeutjaging i Molde?

Les mer.

Husker du sjauerne på kaia?

Nå kan du se bilder av dem i en unik fotoutstilling Molde bymuseum har laget i butikkvinduene i Amtmann Krohgs gate 3. Bildene viser byens fargerike sjauere og transportarbeidere i arbeid. Utstillingen gir et lite blikk tilbake på livet på kaia rundt 1950. Utstillingen På kaia er åpen døgnet rundt, er gratis og blir stående ut januar.

Les mer.

Første nordmann på Nordpolen?

Moldes ukjente polfarer Trygve Berge viser film og forteller fra Nordpolen, Nordvestpassasjen, Svalbard og jorda rundt med Saga Siglar.

Les mer.