Galeasen Hermann

På en sirlig håndskrevet lapp på baksiden av et skutebilde som henger i mitt barndomshjem Parkveien 22, står det: Galeasen "Hermann" - Molde.

Av: Nils Tore Gjerde

Reder og fører 1901-1909 Nils Gjerde født i Vestnes. Fartøyet forliste i 1940. Antakelig på Folla.

Dette var alle mine opplysninger om bestefars skute, bortsett fra en antydning fra min far om at galesen Hermann var bygd på 1860-70-tallet. Jeg trodde ikke at en etterlysning i Romsdals Budstikke 28.04.03 skulle føre til noe, men så kom det et brev fra Bergens sjøfartsmuseum som gav meg bruddstykker av en 104-årig maritim historie som strekker seg fra Kvinnherad i Hardanger til Bodø-området. Jeg fikk hakeslepp!

Hermann ble bygd i Kvinnherad i Hardanger i 1870. Den ble sjøsatt som jakt og fikk kjenningsbokstavene JQGS. I følge Nasjonalitetsbevisprotokollen ble den bygget av H. Jansen for et rederi, muligens et enerederi ved J. G. Johnsen. Fartøyet ble bygd av lokale materialer, furu og eik, og var 70,4 fot langt, 19,7 fot bredt og hadde en dybde på 8,5 fot. Tonnasjen var 29 kommerselester som er 58 registertonn. Kjenningsbokstavene ble på 1870-tallet endret til JRPV, og i følge Veritas` register var skipperens navn fram til 1874 O. T. Viddal. Fartøyet ble ved skriv av 19.09.1874 overført til Molde tollsted, og registrert på et partsrederi ved John Johnsen, Vestnes.

Hermann var klassifisert i Det norske Vertitas for fem år i 1870, og fra 1876 forsvinner den fra registeret der.

I Årbok for den norske handelsmarine 1909 er den registret som galeasen Hermann. Dette betyr at skuta ble omrigget til to master. Dette var ikke uvanlig for å spare mannskap. Store seilflater ble delt opp i mindre og mer letthåndterlige seil. Og som enereder dette året er oppgitt min bestefar Nils E. Gjerde. Fartøyet var i 1909 registrert i Kristiansund, noe som kan tyde på at fartøyet gikk i den såkalte slofarten, det vil si fart med fiskeprodukter, særlig fra Lofoten. Etter bildet å dømme var Hermann" en vanlig jaktgaleas, med akterspeil og kranbjelker for småbåt, slik som både jakter og galeaser fra Hardanger og andre områder hadde.

Hermann ble regnet som galeas fram til 1930 da den angis som motorjakt. Dette betyr at den da fikk motor, men kunne i tillegg ha seilrigg. Motoren var antakelig 37 hestekrefter. I 1937 fikk skuta nye kjenningsbokstaver, LGIH, og rederens navn oppgis å være Ølbert Johnsen, Breivik, Skjerstad. Registreringsstedet var Bodø. Samme året fikk den ny tonnasje, 67 brutto registertonn, 42 netto registertonn. Om den da ble forlenget eller fikk større fradrag fra bruttotonnasjen på grunn av motoren, vites ikke.

Hermann overlevde også andre verdenskrig, og i den såkalte Flaggboken er fartøyet oppført med ny eier i 1946, Kaare Bertnes, Bertnes i Bodin, med registreringssted Bodø. Tre år senere fikk den ny tonnasje 92 brutto registertonn og 30 netto registertonn, noe som nok betyr at Hermann ble forlenget. Dette var en svært vanlig praksis etter andre verdenskrig med valutarestriksjoner, men gode muligheter til reparasjoner. Mange fartøyer ble i praksis nybygd. Kaare Bertnes eide fartøyet til ca. 1974. 104 år etter sjøsetting i Kvinnherad i Hardanger forsvinner altså "Hermann" ut av norske skipsregistre.

Del