801_I_blaat_og_hvitt.jpg
Detaljer av Molde Borgervæbnings uniform for offiserer. (Fotograf: Ola Gjendem)
Molde borgervæbning

Kanoner og trengselsår

Ennå går sagn om de trengselsår som folk der stedtes i. Engelske kryssere stengte hver havn, i landet var misvekst og nød.

fra Henrik Ibsens Terje Vigen

I middelalderen hadde alle våpenføre menn plikt til å holde våpen og delta i forsvaret av byen. Faste borgerkorps ble etablert på 1700-tallet.

Napoleonskrigene (1800–1815) som fulgte etter den franske revolusjon, førte til at borgervæbningen i Norge ble reorganisert i 1801. For Norge som var helt avhengig av store tilførsler av korn ble Napoleonskrigene og den britiske handelsblokaden en katastrofe med matmangel og hungersnød.

Etter engelskmennenes angrep på København i 1801 og erobringen av den dansk – norske flåten i 1807, ble det igangsatt en landsomfattende innsamling for å forsterke kystforsvaret. I 1801 ble borgerværnet reorganisert, og inndelt i to avdelinger. 1. avdeling hadde som hovedoppgave å holde ro og orden i byen, mens 2. avdeling, som bare ble trent i krigstid, skulle beskytte mot ytre fiender. Moldes borgervæbning var i 1803 oppsatt med to avdelinger og en samlet styrke på 94 mann.

Den 20. januar 1808 kunne Moldes byfogd Fredrik Motzfeldt melde til general von Krogh i Trondheim at han: Dels selv, dels ved hjelp av den meget patriotisk sinnede kjøpmann Lars Dahl hadde fått samlet inn 276 rikdsdaler og 17 shilling som med hensyn til dette ubetydelige og ytterst fattige sted bes mottatt som en ringe gave på fedrelandets alter. Senere på året mottok Molde geværer og 4 kanoner fra Arsenalet i Trondheim.

Med byfogden som overanfører og kanonbetjening fra byens borgervæbning ble det med iver og lyst igangsatt kanoneksersis og skyteøvelser. I 1814 besto batteriet av 8 punds og 3 punds kanoner med affutager og tilbehør.

Mellom Bergen og Vardøhus festning ble det opprettet lignende kystbatterier i Kristiansund, Bodø, Tromsø, og Hammerfest. Etter 1801 var det borgerværn i Arendal, Bergen, Bragernes og Strømsø i Drammen, Christiania, Kristiansand, Kristiansund, Fredrikstad, Halden, Holmestrand, Kragerø, Larvik, Molde, Moss, Sandefjord, Skien, Stavanger, Trondhjem, Tøndsberg og Risør. I 1808 ble det også opprettet borgerværn i Tromsø.

MOLDE BORGERVÆBNING BLE STIFTET 23. JUNI 2005

Styrer hadde følgende sammensetning: Oddvar Naas formann med Knut Inge Braute, Ola Gjendem og Jens Tore Jensen i styret. Vår bankforbindelse er Sparebanken Møre. Etter Oddvars død 22. januar 2006 kom Asbjørn Øverli inn i styret og ble valgt til formann.

Foreningens målsetting er å gi et tidsbilde av borgervæpningens historie i Molde og trekke historiske linjer til norsk og europeisk historie fra ca. 1790 og utover på 1800-tallet.

Våre saluttkanoner er en gjenskapning av borgerbatteriet som ble etablert i Molde i 1808. Salutt som velkomsthilsen og æresbevisning har lange tradisjoner i Molde og vi håper at vårt batteri kan videreføre denne tradisjonen. Molde skandse, som er anlagt på Reknes, føyer seg fint inn i byens sjøfront og havnepromenade og styrke Moldes visuelle profil som kystby.

Molde skandse ligger på Reknes like vest for Rica Seilet hotell. Her har vi plassert 3 stk. 8 punds kanoner som overvåker innseilinga til Molde havn.

Vi har satt opp en liten avdeling som betjener Molde Borgervæbnings kanonbatteri. Molde Borgervæpning vil bli utstyrt med tidsriktige uniformer og utrustning.

VÅRT PROSJEKT OMFATTER FØLGENDE:

  • Vi har anskaffet og montert tre komplette saluttkanoner med affutasje. Kanonene er støpt ved Ulefos Jernverk etter originaltegninger.
  • Vi har opparbeidet kanonstandplass med brystvern i naturstein.
  • Vi har satt opp en bautastein med informasjonstavle.
  • Vi har laget rekvisita som ladestokker og andre nødvendige redskaper for å kunne betjene kanonene.
  • Vi skal sy tidsriktig bekledning for inntil 20 mann (uniform med hodeplagg, fottøy etc.).
  • Vi skal anskaffe mobilt saluttmateriell og personlig bevæpning som gevær, sabel og pistol.
  • Vi skal anskaffe trommer til tamburmajorer, og fløyter til piperne.

FARGEN PÅ MOLDE BORGERVÆBNINGS AFFUTASJE:

Affutasjer, understell til større skytevåpen, er i Norge normalt malt i rødt/rødt, rødt/sort eller rødt/gult avhengig om det var festningsartilleri, beleiringsartilleri eller feltartilleri. Rødt og gult er de Oldenburgske farger Artilleriet var kongens eget våpen derfor ble affutasjene malt i kongens farger.

Borgerbæpningen og de frivillige korps tilhørte ikke kongen. De lå under en bestemt person så som Anker, Wedel osv, eller de tilhørte en kjøbstad eller lignende. Borgervæbningene hadde derfor ikke rett eller lov til å bruke de Oldenburgske farger. De skulle isteden bruke dueblått og sort på sitt artilleri.

BESLEKTEDE ORGANISASJONER I MOLDE:

I Molde hard et gjennom årene vært flere guttegarder. Som de Bergenske buekorps hadde også Molde guttegarde nære bånd til borgervæpningen. Da borgerne mønstret på ekserserplassen på Engen i Bergen fikk oppvisningen karakter av en folkeforlystelse som både barn og voksne fulgte med stor interesse. Men kjuaguttene nøyde seg ikke bare med å se, de apet også etter de voksne. Med sabler lånt fra sine fedre og andre hjemmelagede effekter søkte guttene i gaten sammen til lek med Borgervæpningen som forbilde. I Molde hadde Molde guttegarde uniformer, tregevær og trommer og de var et kjent innslag i bybildet.

Guttene adopterte flere av Borgervæpningens formasjonsmønstre og til en viss grad organisasjonsmønstret, og gradvis kom det mer ordnede forhold i leken med ensartede uniformer og eksersis. Guttene tok også med seg andre aktiviteter inn i buekorpsleken, som idrett, skyting, tautrekking og utflukter.

Latinskolene og økt patriotisme kan ha hatt innvirkning på opprettelsen av de første buekorps og guttegarder: Krigsbegivenheter i Europa ga rike impulser til forsvarstanken, og på skolene ble det bedrevet eksersis og idrett som påbudt innslag i undervisningen.

Molde høiere almenskoles elever drog sommeren 1870 på utflukt til Årø der den Årøleiren ble avholdt. Leiren hvor man blant annet drev med opplæring i militære ferdigheter var lagt til den gamle eksersisplass fra slutten av 1600-tallet, som ble brukt av Det fannotingske kompani, forløperen til I.R. 11. Militærøvelser og idrett var systematiske innslag i en nasjonal mobilisering som ledet fram mot oppløsningen av unionen med Sverige 1905. Ved den nye parkeringsplassen til flyplassen står det en bauta til minne om denne hendelsen.

Det frivillige Skyttervesens ble opprettet av Stortinget i 1892. Målet var å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar. Også i Molde og omegn fikk bevegelsen stor tilslutning. To ganger, i 1919 og 1932 er landskytterstevnet arrangert i byen.

I Molde ble det den 10. april 1940 opprettet en sivilt frivillig vaktvern, Moldevakta, som avpatruljerte byområdet og havna.

Mannskapene var synlig armbind og de fleste var utstyrt med Krag-Jørgensen gevær. I løpet av en ukes tid omfattet styrken 30–40 personer.

Presseomtale

Del

Arkiv: molde borgervæbning

Kvalfangst

Berit Drejer, Bjørn Ringstad, Per Arnt Harnes, Ole Mindor Myklebust og Ottar Befring forteller.

Les mer.

Det spøker i Molde og Romsdal

Hvem er det som går igjen i Superbgården hvor Molde bymuseums fortellerkvelder blir arrangert? Hvorfor ble læreren livredd og sendte elevene hjem fra skolen? Hva skjedde da mørebiskopen drev åndeutjaging i Molde?

Les mer.

Husker du sjauerne på kaia?

Nå kan du se bilder av dem i en unik fotoutstilling Molde bymuseum har laget i butikkvinduene i Amtmann Krohgs gate 3. Bildene viser byens fargerike sjauere og transportarbeidere i arbeid. Utstillingen gir et lite blikk tilbake på livet på kaia rundt 1950. Utstillingen På kaia er åpen døgnet rundt, er gratis og blir stående ut januar.

Les mer.

Første nordmann på Nordpolen?

Moldes ukjente polfarer Trygve Berge viser film og forteller fra Nordpolen, Nordvestpassasjen, Svalbard og jorda rundt med Saga Siglar.

Les mer.