Moldepanoramaet

Fjellrekken syd for Fannefjorden og Romsdalsfjorden fra øst til vest. Det klassiske utsiktspunktet er Rekneshaugen. Oppfatningen av hvor mange topper som utgjør panoramaet har variert fra 87 til 222. Lege på Reknes, doktor Sophus Høegh tegnet det første panorama som ble trykt i DNTs årbok 1875. I 1891 kom forstkandidat Rando Wolffs Moldepanorama sett fra Rekneshaugen som fargetrykkt litografi med 87 fjelltinder. I Molde og Romsdalen 1892 har Bastian Dahl en oversikt over de samme 87 tinder. Flere justerte varianter av disse har vært i sirkulasjon senere. Oberstløytnant Reinhold Ziegler fikk i 1891 utgitt den såkalte panoramaviften som også hadde et kart påført vel 40 fjellnavn. Dahls Bokhandel publiserte i 1986 et panoramahefte med tekst og panoramategning av lektor Asbjørn Ørjavik. Utsiktspunktet var her Fannebostad. I 1993 ga Dahl*Libris ut et nytt panoramahefte av Asbjørn Ørjavik, dennegang med peileskiva på Varden som utsiktspunkt. Ørjaviks tegning fra 1993 har 222 nummererte topper eller detaljer som går mot synsranda, og dertil 89 andre navngitte topper. En del av disse er ikke selvstendige fjell. Av de 311 angitte panoramatoppene er 196 over 1000 m. Minst 170 av disse er selvstendige topper for dem som vil samle bestigninger.

De 222 toppene som går mot synsranda fordeler seg slik mellom fogderiene hvis grensefjella blir delt likt: Romsdal 160, Sunnmøre 43 og Nordmøre 19.Den topp som ligger lengs vekk er Snota 101.1 km, mens den høyeste er Store Venjetind 1852 m.o.h.

Del