135_Kumlokk_type_1.jpg
Tekst: M: Molde i en sirkel i senter av lokket. (Jo da, det er mulig å se bokstaven fra den andre siden og da er det selvsagt en W, men vi velger altså å se en M inntil noe annet er påvist). Mønster av kvadrater. Ukjent støperi. (Fotograf: Ola Gjendem)

Kumlokk

- Kumlokkene er som små skulpturer i gatebildet. De fortjener et eget museum, sier Stefano Bottoni, ved Museo delle Ghise i Ferrara i Nord-Italia.

Kumlokkene er der bare. Vi registrerer dem knapt, og de er ikke en del av hverdagen på annen måte enn at vi går på dem og kjører over dem. De ligger der for å dekke over det som ligger under. En kum som er en del av kloakknettet og den slags. I Norge finnes det i følge Aftenposten rundt en million stykker av dem. Nylig er kumlokk fra fem norske byer havnet på museum i Nord-Italia sammen med kumlokk fra over 200 andre byer i verden.

Museo delle Ghise heter det internasjonale kumlokkmuseet, som ligger i Ferrara i Nord-Italia. Prosjektdirektøren for museet i Ferrara i Nord-Italia har allerede fått 80 kumlokk fra like mange byer. Ukentlig mottar museet nå nye kumlokk, og en nedlagt fabrikk i byen skal huse museet. De fleste som vi kontakter, kan ikke helt forstå interessen med det samme. Men etter hvert skjønner mange at kumlokkene bør få sin plass på et museum, forteller Bottoni.

En av dem som forstår seg på denne interessen for kumlokk, er forfatter og byhistoriker Harald Grytten i Ålesund. Han har skrevet og fortalt om kumlokkene i mange år, og er gledelig overrasket over at de nå skal få sitt eget museum - med minst fem eksemplarer fra Norge representert, skriver Arnfinn Mauren i Aftenposten 30. november 2005.

Mange av lokkene kan jo beskrives som brukskunst, og det at de nå havner på museum styrker jo prestisjen forbundet med de enkle hverdagslige tingene som omgir oss, mener Grytten. Kumlokk pryder gatebildet i alle verdens byer. Nå skal minst 200 varianter - av dem fem norske - på museum. Kumlokk fra Bergen og Trondheim er allerede på plass. Nå venter museet i Italia på at vannetaten i Oslo, Tromsø og Ålesund følger etter.

Bruken av kumlokk strekker seg flere tusen år tilbake. Lokkformede steiner brukt til dette formålet er funnet fra romertiden.

Et kumlokk skal helst være så stort at en mannsperson enkelt kan gå ned i kummen. Det skal tåle et trykk på 40 tonn, og den runde formen gjør at lokket ikke faller ned.

I Norge anslås det å være bortimot en million kumlokk. Bare i Oslo er det opp imot 100.000 av dem. Kumlokk i kjørebanen roterer flere ganger i løpet av året - forårsaket av bilkjøringen.

Kumlokkene som skal til museet i Italia skal være godt brukt. Blankpussede støpejernslokk rett fra fabrikken er ikke interessante for museet. Lokkene skal ha et lokalt motiv. Motivet på kumlokket må ha tilknyting til byen og lokket bør ha en diameter på 60-70 centimeter, forklarer Stefano Bottoni.

Flere norske byer har de siste årene fått produsert egne kumlokk. I 2005/2006 ble det plassert ut 300 nye Oslo-lokk i hovedstaden med byens skytsengel, St. Hallvard, som motiv. I Ålesund skal hele sentrum få nye kumlokk - i jugendstil produsert hos Furnes-Hamjern Scc a.s. på Stange.

I Molde har vi 9 forskjellige typer kumlokk med motiv som er produsert for etater i Molde kommune. Det kan være flere, MBM vil gjerne ha melding hvis du finner varianter eller nye typer som MBM ikke har registrert.

Nedenfor legger vi ut bilder av de ni "gateskulpturene" vi har funnet på våre vandringer i Molde.

Mer om kumlokk eller Manhole som det heter på engelsk finner du her: http://en.wikipedia.org/wiki/Manhole_cover. I Wikipedia ligger det linker blant annet til sider med japanske kumlokk som du må se!

Kilde

Arnfinn Mauren i Aftenposten.no 30. november 2005.
Aftenposten - Aften 02.03.2005
Aftenposten 10.11.2004
Nytt i uka 11.02.2004
Nytt i uka 03.03.2004
www.ulefosnv.no (Ulefos Jernværks historie)
www.furnes-hamjern.no (Furnes-Hamjern)

Postadresse

Museo delle Ghise, International Manhole Museum, Palazzo Renata di Francia - Via Savonarola 11, Ferrara (FE), Italia

Del

Arkiv: samlinger

Kvalfangst

Berit Drejer, Bjørn Ringstad, Per Arnt Harnes, Ole Mindor Myklebust og Ottar Befring forteller.

Les mer.

Det spøker i Molde og Romsdal

Hvem er det som går igjen i Superbgården hvor Molde bymuseums fortellerkvelder blir arrangert? Hvorfor ble læreren livredd og sendte elevene hjem fra skolen? Hva skjedde da mørebiskopen drev åndeutjaging i Molde?

Les mer.

Husker du sjauerne på kaia?

Nå kan du se bilder av dem i en unik fotoutstilling Molde bymuseum har laget i butikkvinduene i Amtmann Krohgs gate 3. Bildene viser byens fargerike sjauere og transportarbeidere i arbeid. Utstillingen gir et lite blikk tilbake på livet på kaia rundt 1950. Utstillingen På kaia er åpen døgnet rundt, er gratis og blir stående ut januar.

Les mer.

Første nordmann på Nordpolen?

Moldes ukjente polfarer Trygve Berge viser film og forteller fra Nordpolen, Nordvestpassasjen, Svalbard og jorda rundt med Saga Siglar.

Les mer.